i314140_1547545276386

Den siste bølgen?

Pandemien er som spillsituasjonen. Den forandrer seg hele tida, skriver Øyvind Larsen.

Pandemien er som spillsituasjonen. Den forandrer seg hele tida. Det nytter ikke med programmerte valg. Excel-ark holder ikke. Man kan ikke ta valget i forkant. Du og vi må være god der og da.

Vi har sagt det før. Jeg sier det igjen: Det letter snart. Vi står ovenfor den siste bølgen med pandemien. Mens vi venter: Treneren må være ekstra på alerten for spilleren, laget og lagene. Og klubben må være ekstra på alerten for treneren, spillerne og lagene. Vi må kjøre den siste bølgen. Før den siste bølgen gir seg.

PS! Innholdet må leses og tolkes opp mot gjeldende koronaregler pr. dato – sentralt, regionalt og lokalt.

Seniorlaga fra 3. divisjon og nedover

Når jeg tenker på oss i denne sammenhengen, blir jeg bare trist. Jeg er medlem av to klubber. Som har seniorlag her. Ett i tredje. Ett i fjerde. Flotte klubber, flotte lokalsamfunn der flaggskipet ligger nede. «Tar du vekk skolen, kjærka og det lokale 3. divisjonslaget – så dør lokalsamfunnet» sa en flott idrettsleder engang. Klokt sagt. Riktig sagt. Som en statsleder skulle ha sagt det.  Har ikke annet å komme med enn: stå `n av. Så får vi håpe at vinter blir vår og noen tar til vettet. Etter hvert. Det er fattigmannstrøst. Men hverdagsfesten kommer tilbake. Vær sikker.

Barne- og ungdomsfotballen – treneren

Vi presiserer: Alle forslag må selvsagt være innaforre nasjonale og lokale koronaregler pr. dato

Noen steder er det stengt ned. Andre steder kan man til og med spille kamper. Sånn må det være. Under pandemiens åk. I dette skiftende landskapet må man gripe de mulighetene man har. Lokalt. Og det er åpenbare grep som vil gjøre hverdagen bedre for spilleren og laget. I dag. I ukene som kommer.  Vi må skru til et hakk. Ikke alltid like lett. Jeg synes også det er tyngre. Innimellom. Men vi trenere MÅ lede an. Her er noen tips:

1. Snakk med spilleren

Nå har du bedre tid til samtalen. Ikke noe mas mot neste kamp. Du er troligvis en av de viktigste av de viktigste for spilleren. Samtalen bør i størst mulig grad komme der og da. For spilleren. Du har planlagt det. Innholdet: fra hverdagslige til fotball.

2. En analyse av spilleren

Hørtes nå veldig pretensiøst ut. Velg form og innhold etter hva som er naturlig. Styrker og utviklingsmuligheter? I spillerens rolle. Og enda viktigere: Hvordan bidrar spilleren i laget? I med- og motgang? En slik analyse er et flott utgangspunkt for en samtale – inne på klubbhuset.. Kanskje samtalen gjøres rundt utvalgte spillsituasjoner og dere blir enige om konkrete utviklingsmomenter?

En annen gevinst: Du blir mer presis sjøl. Når du skal gi tilbakemeldinger. På treninga.

3. Positiv forsterkning

Skryt gir motivasjon. Kjeft gjør det ikke. Skryt i hytt og pine gir det heller ikke. Skryt som ikke treffer gir ikke troverdighet. Positiv forstrekning der spilleren lykkes med noe – man jobber «sammen» om, gir stor motivasjon. En analyse av spilleren + samtale og positiv forsterkning på feltet gir faktisk forutsetninger for STOR framgang. Mestring gir ny motivasjon og ny utvikling. Det er en flott spiral.

4. Gode treninger

Vi er avhengige av at treninger treffer med innhold og nivå. Å være godt forberedt er en selvfølge. NFF har i disse dager presentert nye skoleringsplaner på alle nivå- og aldersgrupper. Gå inn på Fotball. no. Her finner du alt du trenger i planleggingsarbeidet mot den gode økta.

5. Å treffe alle i spillergruppa

Hverdagen for de fleste av oss trenere er grupper med ulikt ferdighetsnivå. I disse tider må man ha faste kohorter. Det utelukker hospiteringsordninger. Hospiteringsordninger som ofte gir mer ensarta grupper. Dette setter enda større grav til forberedelser og gjennomføring. Vi trenere må være ekstra gode på å differensiere innad i gruppa.

6. Å se spiller nr. 2

All forskning sier at vi ser de som er best, mest. Og de som bråker mest, nest mest. Laget vårt er ikke bedre enn det «svakeste» leddet. Nå har du en gylden mulighet å løfte de nest beste. Det gjør du best med å fordele din oppmerksomhet – bedre.

7. Tren mer

Mange mangler kamparena. Ukas høydepunkt. Internkamper, «Champions League» på treninga vil kompensere noe. Legg i tillegg opp til flere treninger: rolletreninger, turneringstreninger, «på løkka» – treninger.

8. Miljø

Trenger gutta eller jentene en gulrot? Ja, det er faktisk nå de trenger det. De trenger en klubbkveld, en Champions League-kveld, en «pølse-fest kveld» og FIFA 21-turneringer – sammen eller via nettet. Tillater ikke korona `n det: Quiz og FIFA på Teams.

9. Treningsleir

Vi savner vinterserien og vårturneringa. Men anlegget og klubbhuset vårt ligger der. Å arrangere en eller to lokale treningsleirer – før mai er her – er mer enn innaforre. Da får spillerne på en helg: fire økter og en internkamp. Tillater korona ‘n det: To luncher, en tacokveld og en FIFA-turnering sammen x 2 før seriestart! Hvis ikke: pizza i hånda og FIFA-turnering på Teams.

Barne- og ungdomsfotballen – klubben

Like viktig er det at klubben er på alerten. I disse tider må klubben være en motivasjonskilde. For mer og bedre aktivitet. Under de forutsetningene som råder. Lokalt. Det er pinadø lett å lene seg bakover og kun være normativ: Å kun ha pekefingeren oppe – for selv å unngå å bli kilden for smitte. Å være dønn klar på smittevern er en forutsetning. Her har Fotball-Norge og Klubb-Norge gått foran. Vi har vært best i klassen. Men vi må også være best i klassen på aktivitet – innaforre de mulighetene som råder.

God aktivitet stimuleres gjennom:

1. Sportslig ledelse til fagutvikling

Hele Norge er gode på Teams. Arrangerer klubben trenerforum? Kan vi få til trenerforum på klubbhuset?

2. Skoleringsplaner

NFF har kommet med nye skoleringsplaner til Fotball-Norge. Kan disse presenteres for klubbens trenere?

3. Utdanning

Hvilke trenere trenger utdanning? Har klubben oversikt over hvem som har og som trenger påfyll? Kretsene arrangerer grasrottrenerkurs i vår. Ta kontakt med krets om man har ønske om å arrangere klubbnære kurs.

4. Trenerveileder er på banen og støtter lagstrenerne

Har vi trenerveiledere i klubben? Har vi mentorer i klubben som kan bidra på lagsnivå? Nå trenger virkelig trenerne på lagsnivå støtte og inspirasjon.

5. Trenger trenerne en gulrot?

I disse tider trenger alle det. Er det noe i eller rundt klubben som kan gjøre en motivasjonsforskjell? Nye nett eller nye flotte baller? En ballvegg på anlegget eller flere mål å score på? Nye treningsdresser til trenerne?

Kanskje kan en planlegge en studietur når tåka letter?

6. Vær der

Jeg oppsummerer klubbens rolle nå under pandemien: Trenerne og dermed også spillerne og lagene trenger KLUBBEN i enda større grad under pandemien enn ellers. Ta den stafettpinnen.

Etterpåklokskap

Etterpåklokskap er en egen idrettsgren. Her er vi ofte særs gode. Refleksjon og evaluering av strategi og virkemidler er en langt viktige en.

Helsedirektør Bjørn Guldvog tar selvkritikk på det mest omfattende inngrepet i hele pandemien, nemlig å stenge skoler og barnehager i hele landet i fjor vår.

«Fram mot neste krise, tror jeg vi bør planlegge et annet beredskapssystem for å ivareta barn og unge gjennom en langvarig krise», sier han.

Vi bør åpenbart også ha en strategi på hvordan idretten fanger barn og ungdom under kriser.

Det trenger ikke å være så gæærnt – allikevel

Det er for tidlig å si hvordan pandemien vil slå ut på framtidas idrett. Og på framtidas Fotball-Norge.

På toppnivå: Bodø/Glimt matcha Milan på bortebane. Molde gjør en fantastisk innsats i sluttspillet i Europa League. Det ser ut til å gå bra.

I barne- og ungdomsfotballen ser det ikke som pandemien har rammet Fotball-Norge så hardt som først antatt. Frafallet ser ikke ut til å være stort.

Dette er jo mildt sagt gledelig. Til tross for en særs amputert aktivitets- og seriespillsesong vender barn og ungdom tilbake. Eller rettere sagt: Fotball-Norge har klart å opprettholde motivasjonen gjennom mye god aktivitet.

Og kanskje er det sånn: Lengten etter et fellesskap, etter et miljø som gir identitet – når dette fellesskapet blir redusert – blir lysten til å vende tilbake enda større.

Jeg drister meg med en annen påstand: Har vi trenere og klubber – under pandemien – vært mer mestringsorientert enn før? Uten maset om opprykk, kvalifisering til 1. divisjon og til interkrets?

Har flere klubber har søkelys på sine spillere og ikke naboklubbens spillere?

Har barne- og ungdomsfotballen vært mer mestringsorientert og sett flere spillere gjennom gode lagstreninger, gjennom gruppe- og rolletrening?

Jeg reiser spørsmålet. Den er interessant.

Spillerne som har opplevd pandemien trenger slettes ikke være den tapte fotballgerenasjonen.

Det trenger ikke å være så gæærnt – allikevel.

Men man kan fort bli for trygg og komfortabel i egen andedam. Det utropstegnet må vi ha med oss. Det fordrer det hardt arbeid framover. Fra oss trenere. Fra våre klubber.

Vi veit ikke nok ennå

Vi veit ikke nok om dette. Enda.

Vi veit heller ikke hvor skeivt pandemien har rammet idretten.

Hvordan blir et eventuelt frafall? Vil det være større frafall blant jenter enn blant gutter?

Vil voksenidretten få et større banesår enn barne- og ungdomsidretten?

Vil et eventuelt frafall ramme ulikt ut ifra sosioøkonomisk bakgrunn?

Kun gode analyser vil gi gode svar.

Jeg er en optimist

Jeg har tru på idrettens samlende kraft på lokalmiljø. Jeg har tru på fotballen som identitetsbygger.  Jeg er en optimist.

 

202474569_10159515723411613_6977400038612259216_n

Hele historien om Hanatrappene

Hvem kom på å lage trapper i fjellsida på Hana? Var det tyskerne? Hva var...
20210426_132750460_iOS

På trening med Akademiet

 
Klubbhuset

Styret innkaller til årsmøte i Hana IL som avholdes torsdag 29. april 2021 kl.18 på ZOOM

Smittevernstiltakene tilsier at vi ikke kan ha fysisk oppmøte vil årsmøtet avholdes digitalt. Vi ønsker...